WeBible

1 - Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

2 - Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

3 - hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

4 - Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

5 - at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

6 - Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

7 - så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

8 - Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

9 - Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

10 - Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

11 - Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

12 - Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,

13 - sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,

14 - så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.

15 - Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.

16 - Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.

17 - Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.

18 - Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.

19 - For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;

20 - han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.

21 - Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.

22 - Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.

23 - For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.

24 - Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.

25 - Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.

26 - Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.

27 - Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.

28 - Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.

29 - Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.